Norge Rundt: Første sommer i bobil

  • Mye snø på Sognefjellet i slutten av mai.
    Mye snø på Sognefjellet i slutten av mai.
  • Smale veier på vestlandet
    Smale veier på vestlandet
  • Spesielt lys i tunellen ved den nye Hardangerbrua
    Spesielt lys i tunellen ved den nye Hardangerbrua
  • Dalen i Telemark byr på en flott bobilparkering, rett ved brygga til kanalbåtene.
    Dalen i Telemark byr på en flott bobilparkering, rett ved brygga til kanalbåtene.
  • Bobilparkering i Moss. Sentralt plassert på bryggekanten, med kort avstand til sentrum.
    Bobilparkering i Moss. Sentralt plassert på bryggekanten, med kort avstand til sentrum.
  • Fullmåne over Atlanterhavsveien
    Fullmåne over Atlanterhavsveien
  • Morgensol over Atlanterhavsveien
    Morgensol over Atlanterhavsveien
  • Det var ikke mange dager man virkelig kunne nyte sommerværet i år.
    Det var ikke mange dager man virkelig kunne nyte sommerværet i år.
  • Mange fine veier og bruer på Vestlandet. Her fra Giske utenfor Ålesund
    Mange fine veier og bruer på Vestlandet. Her fra Giske utenfor Ålesund
  • På gamleveien utenom tunellene er det ofte fint å både raste og overnatte
    På gamleveien utenom tunellene er det ofte fint å både raste og overnatte
  • Å jobbe fra bilen fungerer bedre enn jeg trodde. Mye av landet har nå 4G-dekning
    Å jobbe fra bilen fungerer bedre enn jeg trodde. Mye av landet har nå 4G-dekning
  • Mitt prosjekt med å besøke alle Norske kommuner går fremover. Her foran Bærum Rådhus. Ett av over 160 besøkte hittil.
    Mitt prosjekt med å besøke alle Norske kommuner går fremover. Her foran Bærum Rådhus. Ett av over 160 besøkte hittil.
Del denne siden:
Mye snø på Sognefjellet i slutten av mai.
Smale veier på vestlandet
Spesielt lys i tunellen ved den nye Hardangerbrua
Dalen i Telemark byr på en flott bobilparkering, rett ved brygga til kanalbåtene.
Bobilparkering i Moss. Sentralt plassert på bryggekanten, med kort avstand til sentrum.
Fullmåne over Atlanterhavsveien
Morgensol over Atlanterhavsveien
Det var ikke mange dager man virkelig kunne nyte sommerværet i år.
Mange fine veier og bruer på Vestlandet. Her fra Giske utenfor Ålesund
På gamleveien utenom tunellene er det ofte fint å både raste og overnatte
Å jobbe fra bilen fungerer bedre enn jeg trodde. Mye av landet har nå 4G-dekning
Mitt prosjekt med å besøke alle Norske kommuner går fremover. Her foran Bærum Rådhus. Ett av over 160 besøkte hittil.
Tekst og Foto: Olav Barhaugen
Bobil og Caravan magasinet, nr 5, oktober 2015

Norge Rundt: Første sommer i bobil

I forrige nummer kunne du lese om prosessen min med å selge leilighet og flytte ut i bobil. I skrivende stund har jeg tilbrakt fire måneder på landeveien, og vil dele mine inntrykk med deg.

En solrik morgen i mai leverte jeg fra meg husnøkkelen til ny eier og kjørte vekk fra stedet som hadde vært mitt hjem de siste årene. Det er ikke fritt for at det var mange tanker som for gjennom hodet de første milene. Hva i all verden hadde jeg gjort som byttet bort den flotte leiligheten i 14 m2 med bil? Ville jeg trives med den nye tilværelsen, ville jeg savne naboene, ville jeg bli rastløs? Kort sagt ble svaret ja. Jeg trives, men savner de hyggelige naboene og det tok litt tid før jeg igjen fikk ro i kroppen. Heldigvis har jeg hatt anledning til å svinge innom og hilse på naboene noen ganger, men må innrømme at det føles litt rart å overnatte på gjesteparkeringen utenfor det som før var mitt hjem. Samtidig har jeg hatt en sommer rik på opplevelser og erfaringer.

Steder å parkere

Etter å ha lagret diverse eiendeler og feiret nasjonaldagen hos familien var jeg klar for å legge ut på tur for alvor. Ferden gikk over Sognefjellet og håpet var å få med meg fruktblomstringen i Hardanger. Værgudene ville det annerledes og serverte både meg og fruktbøndene et kaldt og vått vær. Etter et par uker med regn, jordras og et økende antall stengte veier fant jeg det tryggest å komme på østsiden av fjellene igjen. Jeg hadde også noen oppdrag og avtaler på Østlandet, så juni måned ble stort sett tilbrakt der. Jeg begynte nå å få litt føling med bobillivet, og kjente at dette var jo riktig så trivelig. Jeg pleier stort sett å fricampe, men er innom campingplasser og bobilparkeringer en gang iblant. Det er sjelden noe problem å finne et sted å stå. Bare man har øynene med seg er det rett som det er en avkjøring som leder inn til en slette i skogen, eller ned til vannet.

Jeg oppsøkte også noen småbåthavner og spurte folk jeg traff om jeg fikk stå der. Det var som regel i orden. De så det som positivt at det var folk til stede på området da det kunne virke avskrekkende på eventuelle tyver.

Tømming og fylling

I begynnelsen var det en utfordring å passe på å tømme toalett og gråvann, samt fylle ferskvann. Det er dessverre enkelte steder langt mellom tømmeplassene, og det var heller ikke så lett å finne en tilgjengelig vannslange når det ble slutt på ferskvannet. Etter hvert har jeg lært at det beste er å tømme/ fylle når anledningen er der og ikke når behovet oppstår. Det tok også litt tid før jeg lærte å spare på gassen og kun varme vannet når det var behov. Den første gassflasken var tom på få dager, men nå holder de gjerne 14 dager, selv med den heller kjølige sommeren vi har hatt. Utfordringen min er imidlertid at jeg har lettflasker fra LPG og er avhengig av å komme til en LPG-stasjon for å fylle eller bytte. I deler av landet er det langt mellom dem, og jeg har opplevd å gå tom på begge flasker før jeg fikk fylt. Vurderer derfor å bytte dem til vanlige kompositt flasker.

Tekniske utfordringer

Bilen har fungert som den skal. Det vil si helt til jeg først i juli skulle utforske området rundt Femunden. Plutselig lød et alarmsignal bak i bilen, og kontrollpanelet viste lav spenning på begge batterier. Etter å ha feilsøkt og sjekket sikringer fant jeg ingen feil, mens batterikapasiteten ble stadig lavere. Batteriene tok rett og slett ikke lading fra bilens dynamo. Nærmeste merkeforhandler var i Trondheim, så jeg ringte dit og avtalte å kjøre opp og være der når de åpnet neste morgen. Etter et par timers feilsøkning hadde de konstatert at det var en feil, men hvor den lå var mer uklart. Etter å ha konferert med Askjems i Tønsberg, som jeg hadde kjøpt bilen av, ble vi enige om at de skulle overta jobben. Da hadde vi funnet ut at lading fra 220 volt gikk bra, slik at jeg igjen hadde litt batterikapasitet. Lading fra dynamo til startbatteri var også i orden, slik at problemet kun gjaldt bodelen. Østerdalen og Romerike ble passert i raskt tempo, og rett over midnatt kunne jeg parkere utenfor porten hos Askjems. Der satte de i gang med feilsøkning om morgenen, men endte opp med å like godt bytte hele elektronikkenheten til bodelen. Nytt batteri ble også montert, og på toppen av det hele ble bilen vasket. De syntes nok det var for mange fluelik i fronten.

Topp service fra Askjems på en travel dag i ferieinnspurten.

Bilen som kontor

Å jobbe fra bilen har fungert overraskende bra. Med mobilt bredbånd har jeg god dekning de fleste steder. Stort sett 4G langs hovedveier og i tettbygd strøk. Langt fra bebyggelse kan det være dårlig dekning, men det er jo ikke så dumt å logge seg av en gang iblant. En liten inverter gir meg strøm nok til å lade både datamaskin og kamerabatterier. Med bilen som kontor har jeg hatt muligheten til å være til stede på arrangementer og ha gode muligheter til å bearbeide og publisere stoff på nett for mine øvrige oppdragsgivere. Jeg dekker blant annet motorsport, og ved å bo i bilen tett på utøverne får man et annet inntrykk av hvordan ting foregår utenom banen.

I det daglige bruker jeg som regel morgentimene og formiddagen på å sitte inne og skrive. Da får man arbeidsro, samtidig som man ser at verden våkner til liv rundt en. Med været vi har hatt i sommer har det heller ikke vært så ille å sitte inne i bilen og jobbe.

Kontakt med andre campere

Som nevnt har jeg stort sett fricampet, men har brukt både bobilplasser og ordinære campingplasser for å treffe mer folk, og få en følelse av denne delen av campinglivet også. Jeg føler meg mer inkludert på bobilparkeringer, for der er vi alle i samme situasjon. Vi finner et sted å parkere for natten, slår av en prat med naboen og utveksler erfaringer før vi reiser videre neste dag. På campingplasser med mange fastliggere har jeg inntrykk av at de faste holder seg litt for seg selv, og kanskje ser på oss som har motor og ratt på vogna som noen raringer. Det er godt mulig den oppfatningen går andre veien også. Vi er vel alle oss selv nærmest. Det som er litt rart er at svært mange bobileiere hilser flott langs veien, men inne på campingplassen er det knapt nok man sier hei. For meg som kjører alene kunne jeg gjerne tenkt meg litt mer kontakt med andre campere.

Valg av veier

Man gjør seg jo mange tanker og observasjoner underveis. Jeg har bevisst prøvd å unngå hovedveiene, men heller kjørt på småveier for å kunne se mer av både bebyggelse og landskap. Det er mange skjulte perler i dette landet de som haster avgårde på raskeste måte mellom A og B går glipp av. Jeg har alltid vært nysgjerrig av meg, og tar gjerne en avstikker når jeg ser noe interessant langs veien. Et spennende skilt i veikanten har mer enn en gang gitt meg en uforglemmelig opplevelse. Kanskje skulle flere bare reist rundt på måfå, og latt reisen bli en større del av opplevelsen i stedet for å haste mot et fastlagt mål.

Denne opplevelsen med å se seg om i den vakre naturen vår kunne imidlertid vært gjort atskillig bedre med enkle grep. Gjengroing er stikkordet. Mange steder langs våre vakre daler og fjorder gror skogen igjen og skjermer for utsikten. I stedet føles det mange steder som man kjører gjennom en grønn tunnel. Her har både Vegvesen og grunneiere en jobb å gjøre. Åpne opp langs veiene så vi igjen kan nyte den vakre utsikten. En oppgradering av rasteplasser og noen flere avkjøringer der vi kan stoppe trygt og ta bilder står også på ønskelista mi. Riktignok har vegvesenet gjort en stor jobb med å oppgradere plassene langs de nasjonale turistveiene, men det kunne gjerne vært gjort noen grep på andre veistubber også. En times jobb med motorsag og et gruslass hadde gjort underverker mange steder.

Prosjekt Norske Kommuner

For å sette et ekstra krydder på min vei rundt om i landet har jeg satt meg som mål å besøke alle landets kommuner. Fortrinnsvis skal jeg kjøre bilen opp foran rådhuset, og ta bilde av den for å dokumentere. Der dette ikke er praktisk mulig tar jeg bilde av et kjent punkt i kommunen. Dette har ført til en del ekstra kjøring og kostbare fergeturer, men det er et morsomt prosjekt, spesielt med tanke på at med dagens diskusjoner om kommunesammenslåing vil mange av disse være historie om noen år. Jeg har i skrivende stund besøkt og dokumentert over 160 kommuner. I tillegg har jeg vært innom flere som av ulike grunner ikke er dokumentert ennå. Det som gjenstår er hovedsakelig den sørlige delen av Vestlandet, samt hele landet nord for Trondheim. Håpet er å kunne kjøre i Nord-Norge neste sommer, men det vil tiden vise.

Høsten kommer

I skrivende stund er tidenes dårligste sommer i ferd med å gå over til høst. Mine planer er nå å forlate gamlelandet for en stund og utforske de sørlige deler av Europa. Vinter og kulde har jeg hatt nok av, så nå vil jeg prøve noe nytt. Hvor ferden går og hvordan jeg forbereder meg på en vinter i utlendighet kan du lese om i neste nummer.

Få nyhetene rett hjem i postkassen

Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.
Meld deg inn i Norsk Bobil og Caravan Club du også!

  • Legg ferien til Norge!
    Campingplassene finner du her:
  • Legg ferien til Norge!
    Campingplassene finner du her: