• Det ble ikke noen tur med campingvogn i sommer, men fottur i barndommens fjellheim er heller ikke å forakte
    Det ble ikke noen tur med campingvogn i sommer, men fottur i barndommens fjellheim er heller ikke å forakte
  • Førerkort klasse BE er i boks
    Førerkort klasse BE er i boks
  • Vi passerer under Älvsborgsbron, og sier farvel til Skandinavia for denne gang
    Vi passerer under Älvsborgsbron, og sier farvel til Skandinavia for denne gang
  • Første overnatting var ved bomstasjonen like ved Nancy nord i Frankrike. Med lengde på drøyt 13 meter er det en fordel med god plass
    Første overnatting var ved bomstasjonen like ved Nancy nord i Frankrike. Med lengde på drøyt 13 meter er det en fordel med god plass
  • 37,5 grader sør i Frankrike, og varmere skulle det bli
    37,5 grader sør i Frankrike, og varmere skulle det bli
  • Etter to døgn på veien kunne jeg endelig parkere vogna på mitt nye tilholdssted
    Etter to døgn på veien kunne jeg endelig parkere vogna på mitt nye tilholdssted
  • Velkomstmiddag med naboene
    Velkomstmiddag med naboene
  • Herlig å være tilbake og komme i gang med morgenturene til fyret i Albir
    Herlig å være tilbake og komme i gang med morgenturene til fyret i Albir
  • Nå skal det bli telt
    Nå skal det bli telt
  • Det ble da riktig så bra
    Det ble da riktig så bra
  • Kveldsstemning på campingplassen
    Kveldsstemning på campingplassen
Del denne siden:
Tekst og foto: Olav Barhaugen
Bobil og Caravan magasinet, nr 2. april 2017

Med campingvogn tilbake til Spania

Som jeg skrev i fjor, er min tid som bobilreisende over for denne gang. Campingvogn er innkjøpt, og nye opplevelser venter. Første tur gikk tilbake til Spania hvor jeg tilbrakte sist vinter.

Jomfruturen med campingvogn var ikke bare en positiv opplevelse. Gleden over å ha startet en ny epoke i campinglivet ble overskygget av å ikke ha kontroll over ekvipasjen. Til tross for at min Mercedes E-klasse var en forholdsvis stor bil og godkjent for såpass tungt slep, føltes det som vogna ville overta styringen. Å legge ut på tur med dette fristet ikke noe særlig, så da kom tankene om å anskaffe en kraftigere bil. En Mercedes ML anså jeg som en svært egnet bil, og jakten på finn.no var i gang. Etter å ha vurdert flere biler dukket det plutselig opp en fin en med lav km og akseptabel pris i nærområdet. En kjapp inspeksjon og prøvetur var nok til å overbevise meg om at dette var riktig bil. At selgeren også ville ta min gamle bil i innbytte gjorde saken enklere, og jeg kunne dra hjem med ”ny” bil.

Utvidet førerkort

Ulempen med dette var at jeg nå var oppe i en vektklasse som oversteg hva jeg hadde lov å kjøre med mitt ferske B96 førerkort. Dermed måtte jeg ta BE. Siden jeg allerede hadde den teoretiske delen klar var det bare oppkjøring som skulle til. Men å få til dette i sommerferien var lettere sagt enn gjort. Dermed sto jeg der med en ekvipasje jeg ikke hadde lov å kjøre med, og planene om campingvogntur i Norge gikk i vasken. I stedet ble det noen rene bilturer, og flere turer i bardomens fjellheim. Slett ikke noe dårlig alternativ det heller, selv om jeg godt kunne tenkt meg å oppleve Nord-Norge igjen. Men vi satser på at det byr seg anledning til det senere.

Langtur

I midten av august fikk jeg time for oppkjøring til BE, og det gikk greit. Sensoren skjønte at jeg hadde kjørt mye bil før, også med henger. Noen anmerkninger hadde han, men det regnet han som gode råd på vegen og krysset av for ”bestått”. Dermed kunne jeg lovlig legge ut på veien. Siden det nå var tiden for avreise til Düsseldorf og bobilmessen satte jeg kursen mot Eidsvoll, og parkerte hos familien der. Tilbake fra messen var det bare å ordne noen praktiske ting og pakke inn det jeg skulle ha med til Spania. Ferge fra Gøteborg til Kiel var bestilt til 1. September, og da var det bare å vinke farvel til Norge for denne gang. Gud vet hvor lenge det blir til vogna får kjenne norsk asfalt under dekkene igjen.

Raskeste vei

Etter en behagelig sjøreise og en god natts søvn rullet jeg i land i Kiel på fredags morgen 2. September. Planen var å komme seg raskest mulig ned til Spania, siden jeg hadde mye jobb med artikler fra messa, og deadline nærmet seg med stormskritt. Jeg hadde bestemt meg for å kjøre et stykke nedover i Tyskland første dagen, for så å ta unna resten i løpet av helga mens det var lite tungtrafikk på veiene. Jeg valgte å kjøre den vestlige ruta via A1 mot Luxembourg. Trafikken fløt lett nedover Autobahn, og utpå ettermiddagen ble det stadig mindre vogntog på veien. Jeg var frisk og opplagt, og så ingen grunn til å stoppe. Luxembourg ble satt som mål for dagens etappe. Det passet også bra med tanke på at drivstofftanken gikk mot tom, og i Luxembourg finner du Europas billigste diesel.

Fulle parkeringsplasser

Etter å ha fylt både dieseltank og mage startet jakten på en plass å overnatte. Da fant jeg ut hvor alle vogntogene hadde blitt av. Alle parkeringsplasser langs motorveien var stappfulle, så her var det bare å fortsette. Jeg hadde på veien opp i vår sett at det var en stor parkeringsplass reservert for bobiler og campingvogner ved bomstasjonen like ved Nancy. Der var det god plass, så ved 2-tiden på natta slo jeg leir der. Frisk og uthvilt med en god frokost og kaffe innenbords la jeg i vei nedover Frankrike. Riktig nydelig vær denne lørdags morgen, og jeg fikk et helt annet inntrykk av landskapet enn på turen opp i vår når regnet pøste ned. Bilen fungerte også perfekt, og viste seg å være den optimale trekkvogn. Jeg lå på 100 og vel så det, og det var ikke antydning til sporing og vingling. Selv i sterk sidevind var den stødig som et lokomotiv.

Varmere

Nedover i Frankrike ble det stadig varmere, og det tok ikke lang tid før temperaturen steg jevnt. Når jeg nærmet meg kysten sto det 38 på måleren, og den var ikke under 30 igjen før jeg var godt inne i Spania utpå kvelden. Turen hadde så langt gått over all forventning. Litt kø noen steder, men aldri slik at det sto helt stille. Siden det var så varmt var det ikke råd å tenke på å få sove baki vogna, og siden jeg var frisk og opplagt ble Barcelona satt som dagens mål. Dit kom jeg klokka halv elleve på lørdagskvelden, og da hadde temperaturen steget opp på 30-tallet igjen. Altså var det bare å fortsette. Ikke før jeg kom nesten til Valencia hadde temperaturen gått såpass ned at det var mulig å gå baki vogna og sove noen timer. Men med åpne vinduer utenfor en forholdsvis urolig bensinstasjon var det ikke mange timene jeg fikk sove. Nå var det bare drøyt 15 mil igjen til Albir, så etter en god frokost gikk siste etappe som en drøm en tidlig søndag morgen. Klokka 10 rullet jeg inn på plassen, og kunne endelig parkere på det som skal være mitt tilholdssted i tiden fremover.

Overvintrere

Det var ikke så mange på campingplassen når jeg kom. Mine venner på naboplassen hadde kommet dagen før, og var eneste nordmenn på plassen. Ellers var det en del spanjoler, tyskere og franskmenn der i tillegg til noen av de faste hollenderne som skulle overvintre. Temperaturen holdt seg høyt, og det var flere skogbranner i området på grunn av tørken. Vi holdt oss mest i skyggen eller ved bassenget om dagene, og satt oppe lenge utover kveld og natt i de varme sommerkveldene. Det var tett oppunder 40 grader flere dager, og ikke så mye under 30 om nettene. Det var bare morgentimene som var egnet til skrivejobb, men jeg fikk da ferdig stoffet mitt til deadline denne gangen også.

Nytt fortelt

Fortelt må man jo ha, og jeg valgte å kjøpe dette her i Spania. Både for å spare vekt på turen nedover, men det var også penger å spare. I tillegg synes jeg det er greit å handle lokalt. Man hører jo sytingen i Norge over disse utenlandske turistene som har med seg alt fra hjemme, og ikke legger igjen en krone. Det ligger en forhandler av telt og campingutstyr like i nærheten av campingen, og jeg dro bort dit for å se på utvalget. De anbefalte en lokalt produsert variant som kunne skreddersys mine ønsker. De kom bort på campingen og tok mål, og vi ble enige om farger og utførelse. Det skulle ta to til tre uker før det var ferdig, og i mellomtiden fikk jeg låne et solseil for å få litt skygge. Det kom godt med, ikke minst for å få litt skygge over luftingen til kjøleskapet som var på solsiden av vogna.

Tålte solsteken

Jeg avtalte pris ferdig montert, og en dag kom to karer med teltet og satte det opp. De hadde også med seg en solid plastduk som de la under, med utstikk en meter på hver side. Bakken er veldig hard her på plassen, så de måtte bore ned pluggene. Det var tung jobb å få opp teltet, så jeg er glad jeg slapp unna den jobben. Jeg er godt fornøyd med teltet, og det virker veldig solid. Det er lagd av PVC-duk og er nok mer holdbart en stofftelt. Et telt de hadde i utstilling ved butikken hadde stått i solsteiken i fire år, og var like fint. Engang ikke fargene var det minste falmet. Jeg håper å ha glede av dette i mange år. Med 7 x 3 meter har jeg masser av plass, og kan invitere til store selskaper om jeg vil. Ekstra teppe er også på plass, og med en gassovn kan dette bli et koselig tilholdssted utover vinteren.

Fastligger

Siden jeg nå har blitt fastligger blir dette mitt siste ordinære reisebrev i serien som startet i fjor vår. Jeg vil imidlertid komme med glimt fra min tilværelse her i Spania, og reportasjer fra mine turer lokalt her og frem og tilbake fra Norge. Med personbil står jeg jo fritt til å kjøre meg turer rundt omkring, og overnatte på hotell eller campe på gamlemåten med telt og sovepose.

Reisekostnader

For dem som lurer på kostnadene med en slik tur kan jeg opplyse om at jeg på de 2673 kilometerne brukte 361,5 liter diesel. Det gir et snittforbruk på 1,35 liter/mil, noe jeg sier meg fornøyd med. Bil og vogn veide til sammen tett innpå 4,5 tonn, og jeg holdt god fart hele veien. En annen utgift er bompenger. Det er nemlig ikke bare i Norge man har slik. Både i Frankrike og Spania har motorveiene bomstasjoner, men i motsetning til Norge har man her greie alternative veier som er gratis. Om man er ute etter å oppleve naturen og bebyggelsen er dette et godt alternativ, men skal du raskt frem er det betalingsveiene som gjelder. Totalt betalte jeg ca 130 Euro i bompenger, altså drøyt 1200 kroner. Medregnet fergebilett Gøteborg-Kiel kostet turen meg snaut 9000 kroner. Skulle jeg kjørt utenom bomveier ville jeg brukt minst en dag lengre tid. Drivstofforbruket ville trolig også blitt høyere på grunn av at man ikke kan holde jevn fart.

Få nyhetene rett hjem i postkassen

Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig her på campingportalen.no en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.
Meld deg inn i Norsk Bobil og Caravan Club du også!