Forandring fryder: Fra bobil til campingvogn

  • Daglig leder Morten Hagen hos Hagen Bil AS ønsker lykke til som campingvogneier
    Daglig leder Morten Hagen hos Hagen Bil AS ønsker lykke til som campingvogneier
  • Jeg fikk omsider opplevd fruktblomstringen i Hardanger.
    Jeg fikk omsider opplevd fruktblomstringen i Hardanger.
  • Fortsatt mye snø på Hardangervidda i slutten av Mai
    Fortsatt mye snø på Hardangervidda i slutten av Mai
  • Førerkortopplæring klasse B96. Trafikklærer Thor Myrum demonstrerer hvordan man veier hengeren.
    Førerkortopplæring klasse B96. Trafikklærer Thor Myrum demonstrerer hvordan man veier hengeren.
  • Vogna parkert utenfor barndomshjemmet for en sommer med mye mimring.
    Vogna parkert utenfor barndomshjemmet for en sommer med mye mimring.
Del denne siden:
Daglig leder Morten Hagen hos Hagen Bil AS ønsker lykke til som campingvogneier
Jeg fikk omsider opplevd fruktblomstringen i Hardanger.
Fortsatt mye snø på Hardangervidda i slutten av Mai
Førerkortopplæring klasse B96. Trafikklærer Thor Myrum demonstrerer hvordan man veier hengeren.
Vogna parkert utenfor barndomshjemmet for en sommer med mye mimring.
Av: Olav Barhaugen
Bobil og Caravan magasinet, nr 5, oktober 2016

Forandring fryder: Fra bobil til campingvogn

Som jeg nevnte i forrige artikkel vurderte jeg å selge bobilen og kjøpe campingvogn. Siden jeg er kjent for å være impulsiv gikk det ikke lang tid før tankene ble til handling. Og slik ble resultatet.

Før jeg dro fra Camping La Colina hadde jeg en prat med vertinnen der jeg sa at jeg ønsket en fast plass for kommende sesonger. Jeg ønsket da primært en plass med god solgang, og i nærheten av andre nordmenn. Et norsk par jeg var mye sammen med sist vinter hadde fått en fin plass, og jeg ønsket gjerne å få plassen ved siden av dem. Den var imidlertid besatt av noen hollendere som hadde halvårskontrakt og lang ansiennitet. Når jeg var i Tyskland på vei hjem ringte vertinnen meg og sa at hollenderne ville prøve en annen campingplass neste vinter, og dermed ble plassen ledig for meg. Forutsetningen var at jeg tok helårsplass.

Siden så mange nå går for helårsplass skjønte jeg at det var bare å kline til hvis man skulle få en fin plass. Derfor sa jeg ja, og jakten på campingvogn var i gang.

Valget falt på Hobby

Jeg hadde jo hatt denne tanken i hodet en stund, og hadde sett på vognene de andre på plassen hadde. Snakket med folk og hørte om erfaringer med ulike merker og løsninger. Svært mange hadde Hobby-vogner, og var godt fornøyd med dem. Jeg hadde også god erfaring med Hobby som bobil gjennom dette året, så det var et godt alternativ. Jeg likte spesielt en vogn som noen trøndere på plassen hadde. En Hobby 650 WFU. Den hadde fin sittegruppe, romslig kjøkken, stor seng og ikke minst et flott bad tvers over bakerst i vogna. Dette var en planløsning jeg likte godt, og jeg så på vogner fra flere andre leverandører med tilsvarende løsning. Var innom et par forhandlere i Tyskland på vei oppover, og enda noen flere når jeg kom til Norge. Etter å ha vurdert flere andre merker endte jeg opp med at Hobby var det som tiltalte meg best både med tanke på design, kvalitet og pris.

Kjøpe i Norge?

Neste spørsmål var om jeg skulle kjøpe vogn her i Norge, eller i utlandet. Siden jeg ville ha helt ny vogn var det ikke så veldig store forskjeller på pris i Norge kontra Tyskland eller Spania. Samtidig så jeg det som en fordel å ha en norskregistrert vogn om jeg skulle ønske å kjøre litt med den etter hvert. Det er også enklere å forholde seg til en norsk forhandler, da er man sikret service og oppfølging i ettertid.  Dessuten får jeg automatisk vogn med norske spesifikasjoner, som kan variere fra land til land. Skulle jeg ha ny vogn var det nå forhandlerne hadde vogner på lager. Skulle jeg vente til høsten var det stor sjanse for at vognene var solgt. En annen ting var at det ville være lettere å selge bilen min nå på våren. Skulle jeg vente til høsten ville den tape seg mye i verdi, og jeg kunne også risikere å bli sittende med den til våren. Planen var jo å kjøre Nord-Norge med bobil i sommer, men jeg tok rett og slett ikke sjansen på å bli sittende med både vogn og bil.

Handelen avgjort

Som nevnt hadde jeg falt pladask for planløsningen i Hobby 650 WFU. Det eneste ankepunktet var at sittegruppen var over draget, og det må stå ut mot gata. Den fineste utsikten er motsatt vei, og jeg så på et par vogner med sittegruppe bakerst. Der var det andre ting som ikke var helt etter min smak. Etter en helhetsvurdering gikk jeg for denne som nå heter 660 WFU. Innhentet tilbud fra flere forhandlere, også med bil i innbytte. Siden bilen var dyrere enn vogna var det lite interessant for flere forhandlere. Noen sa nei takk, mens andre kom med skambud. Paret som skal stå på plassen ved siden av meg hadde kjøpt vogn og byttet inn bilen hos Hagen Bil på Gjøvik. Jeg kontaktet dem og fikk et greit tilbud som jeg takket ja til. Jeg kunne nok ha fått igjen litt mer for bilen ved privat salg, men etter å ha hatt flere potensielle kjøpere på tråden som kom med utallige spørsmål og kreative tilbud om oppgjør ble jeg skeptisk. Ved å bytte inn hos forhandler er jeg kvitt problemene som kan komme med både oppgjør, reklamasjoner og oppfølging. Derfor valgte jeg å slå til på dette tilbudet. Denne vognen var også utstyrt med Alde-varme, noe jeg vurderte som en fordel.

En siste tur

For at jeg skulle få tatt en siste tur med bobilen ble overtagelse satt et par uker frem i tid. Da fikk de også god tid på seg til å klargjøre vogna. Jeg tok meg da en tur til Vestlandet for å få med meg fruktblomstringen jeg gikk glipp av i fjor. Denne gangen var jeg heldigere med været. Jeg fikk meg også en runde på Østlandet for å se etter plass for å ha vogna stående over sommeren. Der fikk jeg oppleve ulempene med at så mange campingplasser satser på fastliggere. Det er svært få attraktive plasser for en som skal stå bare en kortere periode. Samtidig er det mange som ikke har noen mellomting mellom døgnpris og sesongpris. Å betale for en hel sesong for å stå noen uker på en dårlig plass var lite fristende. Samtidig synes jeg at standarden på mange campingplasser er dårlig sammenlignet med hva man finner i andre land. Det virker som mange campingplasseiere ikke ser behovet for å fornye seg, siden de har fastliggere som er tilfreds med tingenes tilstand.

Førerkort

En annen utfordring var førerkort. Jeg hadde nemlig ikke førerkort for tilhenger. Med en Mercedes E-klasse jeg hadde stående og vogn med totalvekt på 1900 kg var jeg innenfor grensa kg for førerkort klasse B96. Dette er den såkalte ”campingvognregelen” som gir deg lov til å kjøre bil og henger med samlet tillatt totalvekt inntil 4250 kg. For å få slik førerkort kreves kun et kurs hos trafikkskole med blant annet lastsikring og praktisk kjøring med tilhenger. Siden jeg skulle oppholde meg en stund på Otta bestilte jeg meg time hos trafikkskole der for et slikt kurs. Etter både teoretisk og praktisk undervisning og en god kjøretur med både rygging og parkering fikk jeg bestått, og kunne bare dra på trafikkstasjon og bestille nytt førerkort. Med nytt førerkort i baklomma var det bare å hente vogna og legge ut på landeveien.

Ut på veien

Hos Hagen Bil sto vogna klar til avtalt tid, og jeg fikk med meg sjåfør til personbilen slik at jeg leverte bobilen samtidig. Den kom det for øvrig interesserte kjøpere og så på med det samme, så den ble ikke stående lenge til salgs. Etter signering av papirer og overføring av penger var det en gjennomgang av vogna før daglig leder Morten Hagen overrakte blomster og ønsket meg lykke til på ferden.

Jeg hadde aldri kjørt med så stor campingvogn før, og det var litt uvant i begynnelsen. Ikke minst på grunn av bredden. Heldigvis hadde jeg kjøpt skikkelige speil, men det krevde noe tilvenning å plassere seg riktig i kjørebanen. Samtidig var det vanskelig å ha oversikt over trafikken bak seg. Jeg følte også at vogna ville ta styringen på bilen, spesielt i litt sidevind og på sporete vei. Med bredde på 250 cm passer den ikke ned i hjulsporene, og vil gå og slenge litt.

Parkert for en stund

Etter å ha vurdert flere steder som base for sommeren valgte jeg til slutt å slå meg til på gamle trakter. Barndomshjemmet mitt står til salgs, og i påvente av at det skal bli solgt har jeg rygget vognen inn på gårdsplassen der og fungerer som vaktmann og gartner. En rimelig og grei løsning både for meg og min niese med familie som skal selge huset. Samtidig er det litt trivelig å være på gamle trakter og ha litt mer kontakt med slekt og venner. I skrivende stund er vi midt i Juli, og jeg vurderer å hekte på vogna og kjøre meg en tur nordover litt senere. Hva jeg gjør kan dere lese om i neste utgave av bladet.

Få nyhetene rett hjem i postkassen

Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.
Meld deg inn i Norsk Bobil og Caravan Club du også!

  • Legg ferien til Norge!
    Campingplassene finner du her:
  • Legg ferien til Norge!
    Campingplassene finner du her: